lørdag 11. februar 2012

Jeffery Deaver

Jeg har lest mange av hans kriminalromaner. Det har blitt mange lange netter og trøtte dager.
Dette er moderne  amerikansk politiromaner. Handlingene er ofte brutale der du på den kriminelle siden gjerne finner personer med mentale problemer. Typisk amerikansk. Vi får godt kjennskap til detaljer i politi etterforskingen, åstedsgranskning og bevisanalyser.  Leseren får stadigvekk oppdater oversikt over bevisene og teorier. Det kan kanskje bli i meste laget med detaljer. Han bruker mye tid på å forklare og beskrive relevante miljøer og yrker. Du lærer mye om trylling, døveskoler og om fly bare for å nevne noen eksempler. Et kjennetegn er at handlingen ofte tar uvante vendinger og leseren blir stadig lurt. En teori utvikles, så skifter den til noe helt annet og deretter til en tredje eller kanskje tilbake til den opprinnelige teorien. Beviser og spor som etter grundige undersøkelser gir ett svar viser seg senere etter nye grundige undersøkelser å være falske. Så kan det vise seg etter enda flere undersøkelser at de er ekte likevel, men laget for å se ut som en god forfalskning.
Bøkene hans ville ikke funger på film. Den personen som kommer inn døra til etterforskerene i kapittel 3 kan være den samme som den skurken som ble omtalt i kapittel 1. På en film ville du ha sett dette, men i en roman fungerer det.
Det er en klar forskjell fra Clive Cussler, han tror jeg egentlig har skrevet for filmatisering. Jeffery Deaver har heller ikke den overdrevne super Helten som redder jomfruer i nød slik som Clive Cussler har.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar